TIGGING !!
Hedmark -politiet står til daglig overfor særs krevende prioriteringsvalg, hvor volds- og kriminalitetsbildet krever økt innsats fra politiet. Vi bør derfor lytte til politiets appell når de sier at oppfølging av meldeplikt for tigging verken er forsvarlig eller hensiktsmessig bruk av politiets ressurser.
Derfor bør det fra en overordnet målsetting om at ingen skal se seg nødtvungen til å tigge på gata, snarlig bør etablere et tverrfaglig prosjekt/samarbeid mellom kommunale og statlige instanser for å gi disse grupper en bedre sosialfaglig oppfølging og praktisk bistand.
Det må være en prioritert oppgave å sikre at færrest mulig havner i den nødssituasjon at de på grunn av en vanskelig livssituasjon tigger på gata. Statlige og kommunale myndigheter må arbeide aktivt med å tilby alle som er i en slik situasjon alternative veier til nødvendig livsopphold. Svaret er ikke meldeplikt.
Derfor trenger vi en politisk diskusjon om hvor minstemålet er, når det gjelder å møte enhver person som et medmenneske, uavhengig av opprinnelseskommune eller land, og uavhengig av rusmiddelbruk, helsetilstand eller nattetemperatur, hvordan dette håndteres.
Kommunes lavterskeltiltak er stengt for tilreisende som tigger. Kirkens Bymisjons Møtestedet er det eneste stedet som ønsker denne gruppa velkommen.
Hamar regionen må erkjenne at i et Europa med stor mobilitet vil det i uoverskuelig framtid være slik at en del mennesker med store behov ”havner” her av ulike grunner. Både storbydynamikken og det faktum at Norge er et velstandssamfunn, tilsier dette. En slik erkjennelse er et nødvendig utgangspunkt for å kunne møte mennesker på en god måte.
I dag er det nesten er umulig for mennesker fra Romania og Bulgaria å få tillatelse til ordinært lønnsarbeid i Norge. Man bør se på muligheten for ”alternativ sysselsetting” som kan erstatte eller redusere behovet for tigging. Dette må selvsagt gjøres på måter som ikke inviterer til sosial dumping. Oslo har gode erfaringer med fleksible sysselsettingstiltak (i regi av bl.a. Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen) for andre målgrupper som befinner seg på siden av det ordinære arbeidsmarkedet, for eksempel rusavhengige. Dette er tiltak som også bør tilbys denne gruppen.
Tidsskriftet =Oslo er her et godt eksempel, som gir mange muligheter til å skaffe seg inntekter gjennom eget arbeid.
Kommunene og Staten bør tilstrebe et sterkere, forpliktende, samarbeid mellom kommunen og enkelte ambassader, særlig Romanias. Ambassaden har et tydelig engasjement overfor de som tigger, men deres bistand overfor de samme menneskene har vist seg å være ganske begrenset.
Rumenske borgere har rett til europeisk helseforsikringskort, og dermed tilgang til norsk helsevesen. Problemer med ID-papirer, eller ingen penger til egenandeler, kan likevel skape problemer for deres reelle tilgang til helsetjenester. Man bør legge til rette for at slike hindringer kan overvinnes.
Det argumenteres mot tigging med at de som tigger er utsatt for menneskehandel. Ingen vet med sikkerhet i hvilken grad menneskehandel og tigging henger sammen, men man har sett eksempler på at det finnes innslag av menneskehandel i skjæringspunktet prostitusjon/tigging.
Kommunen og politiet i fellesskap må sikre raske reaksjoner overfor enkeltpersoner og grupper som begår kriminell aktivitet gjennom for eksempel bevisst utnyttelse av 3-måneders turistvisum.
Kommunen bør ta initiativ overfor staten med anmodning om et initiativ overfor de europeiske nasjoner for sterkere fokus på rom-folkets levekår og livssituasjon, med sikte på å finne løsninger på de utfordringer rom-folket møter, og representerer.
Kirkens Bymisjon skriver i sin høringsuttalelse, som handler om mer omfattende tigging enn i Stange.
”I våre møter med mennesker på gata i Oslo erfarer vi at terskelen for å tigge er høy på grunn av stigma og skam som er knyttet til tigging. Vår forståelse av tigging er et fenomen som oppstår på grunn av nød, ikke fordi det er en lettvint løsning.”
Alternativet til meldeplikt er derfor at vi ut fra en overordnet målsetting om at ingen skal se seg nødtvungen til å tigge på gata, snarlig bør etablere et tverrfaglig prosjekt/samarbeid mellom kommunale og statlige instanser for å gi disse grupper en bedre sosialfaglig oppfølging og praktisk bistand.
Mvh
Helle Tenningås
Varaordfører i Stange
