ORDFØRER

SV om direktevalg av ordfører

SV ønsker at kommuner som ønsker det kan ha direktevalgt ordfører. Det gir den enkelte velger større innflytelse over styringen av egen kommune, i tråd med SVs ønske om mye mer demokrati.
Prøveordninger med direktevalgte ordførere ble gjennomført ved lokalvalgene i 1999, 2003 og 2007. Dette var svært populært, særlig i de kommunene der det var direktevalgt ordfører. Å være valgt direkte av folket ga ordføreren større legitimitet, og man unngikk hestehandelen som ofte følger med ordførervalg.
I 2008 vedtok regjeringen at prøveordningen skal avsluttes. SV stilte seg bak dette, men ønsker at direktevalgt ordfører bør innføres som en permanent ordning for de kommunene som ønsker det.
På Nesodden har innbyggerne funnet hvordan man kan få til dette. Gjennom innbyggerinitiativ har de samlet underskrifter til støtte for folkeavstemning om hvem som skal være ordfører. Med støtte for dette i kommunestyret får derfor innbyggerne bestemme om den populære SV-ordføreren Christian Hintze Holm blir gjenvalgt

Stange + Hamar = Sant

Hamar + Stange er sant

Hamar er regionhovedstaden på Hedemarken, og vi er mange i Stange som enten opplever oss som tilknyttet byen, eller som velger å bruke byen som referanse når vi skal forklare den fremmede hvor i landet vi holder til. Vi reiser til Maxi og CC, og litt for lite til sentrum, akkurat som Hamarfolk. Vi er ikke mindre patrioter for håndballjentene i Storhamar, hockeylaget og Kamma på sørsida av Åkersvika. Vi gjør Domkirkeodden til ”vår” når det passer seg, går på kinoen, av og til på konserter og alt for sjelden teater. Vi ønsker oss en mer urban og mangfoldig by, men bidrar lite.

Ungdommer kan ikke raskt nok komme seg til Hamar, til skole og til fest. De ser ikke grensa og bryr seg ikke om den. Det gjør ikke arbeidsfolk heller. Vi klager i det hele tatt ikke over å skulle reise til Hamar. Vi er alle i en felles bolig, arbeids og kjærlighetsregion.


Er det størrelsen som teller
Etter at Hamar og Stange har slått seg sammen vil den nye kommunen ha mer enn 48 000 innbyggere, rykke fra den 31. til den 16. største kommunen i Norge. Vi skal sammenligne oss med Skedsmo (Lillestrøm), Bodø og Skien og ikke Halden, Gjøvik, Hønefoss, Ski og Lillehammer. Vi rykker opp en divisjon.

Spørsmålet er om en større kommune, som konsekvens av at kommunegrenser justeres, faktisk får krefter til å utgjøre en forskjell fra det de to kommunene i dag representerer. Og om den forskjellen er noe å strekke seg etter.

Store utfordringer – kompetanse, kvalitet og kapasitet.
I stadig større grad søker kommunene sammen om å løse de spesielle oppgavene. Både de mer spesialiserte oppgaver, og de som forekommer sjelden eller i begrenset grad, men som krever høy ekspertise og/eller avansert utstyr. Samhandlingsreformen fordrer at kommunene hver for seg eller sammen løser flere av denne typen oppgaver. Det betyr at Stange og Hamar enten må konkurrere eller samarbeide om å beholde og rekruttere kompetente og dyktige medarbeidere, og vi må ha ressurser til å sikre riktig kapasitet. Vi må være attraktive og robuste. Lykkes vi dårlig vil kommunen måtte kjøpe tjenestene dyrt fra spesialisthelsetjenesten. Konsekvensen vil da bli at det blir mindre ressurser til de ordinære oppgavene som barnehage, skole og pleie og omsorg, og det blir vanskelig å sikre utvikling i byen, landsbyen og tettstedene.

En by, en landsby og mange vel fungerende tettsteder
Kommunene i regionen har i all hovedsak gode erfaringer med samarbeid. Det er ikke fordi Stange kommune er i akutt nød SV nå ønsker å utvikle organisasjonen videre gjennom kommunesammenslåing. Snarere tvert om. Kommunene er veldrevne og effektige. Allikevel mener vi at vi kan få til mer av det som gjør regionen attraktiv ved å slå kommunene sammen, og vi ønsker å utnytte effekten av det to sterke kommuner kan få til. Da kan en + en bli mer enn to.

SV mener at en større kommune vil ha mer ressurser til både å utvikle byen, landsbyen og tettstedene.

Sammenslåing sikrer mer demokrati
Utbredt samarbeid mellom kommunene utfordrer folkestyret. På stadig flere områder innebærer samarbeidet at driften av virksomheter underlegges en annen kommune, eller at det etableres en egen enhet med eget styre. Disse enhetene kan fungere helt utmerket. Det er når vi skal gjøre prioriteringer ut fra en helhet det blir vanskelig. Det fører enten til uhensiktsmessige byråkratiske prosesser eller at disse virksomhetene begynner å leve egne liv med begrenset demokratisk innflytelse. SV mener at omfanget av samarbeid nå vil etablere seg på et nivå hvor det er mer hensiktsmessig å slå sammen kommunene.

Det viktigste er lokal deltakelse
Stange SV vil også foreslå en modell for folkelig deltakelse i nærmiljøutvalg. Vi mener at kommunestyret skal stille ressurser til rådighet slik at mer av utviklingen i for eksempel skolekretsene kan initieres og iverksettes av engasjerte representanter for organisasjonene og enkeltpersoner.

Samtidig skal vi ikke legge skjul på at vi ønsker at den store delen av Stanges befolkning som aktivt bruker og forholder seg til Hamar, som handelssted, som regional kulturhovedstad, som skolested og med mange arbeidsplasser, vil gis innflytelse på utviklingen av byen.

God debatt!!!

TIGGING

TIGGING !!

Hedmark -politiet står til daglig overfor særs krevende prioriteringsvalg, hvor volds- og kriminalitetsbildet krever økt innsats fra politiet. Vi bør derfor lytte til politiets appell når de sier at oppfølging av meldeplikt for tigging verken er forsvarlig eller hensiktsmessig bruk av politiets ressurser.
Derfor bør det fra en overordnet målsetting om at ingen skal se seg nødtvungen til å tigge på gata, snarlig bør etablere et tverrfaglig prosjekt/samarbeid mellom kommunale og statlige instanser for å gi disse grupper en bedre sosialfaglig oppfølging og praktisk bistand.

Det må være en prioritert oppgave å sikre at færrest mulig havner i den nødssituasjon at de på grunn av en vanskelig livssituasjon tigger på gata. Statlige og kommunale myndigheter må arbeide aktivt med å tilby alle som er i en slik situasjon alternative veier til nødvendig livsopphold. Svaret er ikke meldeplikt.

Derfor trenger vi en politisk diskusjon om hvor minstemålet er, når det gjelder å møte enhver person som et medmenneske, uavhengig av opprinnelseskommune eller land, og uavhengig av rusmiddelbruk, helsetilstand eller nattetemperatur, hvordan dette håndteres.

Kommunes lavterskeltiltak er stengt for tilreisende som tigger. Kirkens Bymisjons Møtestedet er det eneste stedet som ønsker denne gruppa velkommen.
Hamar regionen må erkjenne at i et Europa med stor mobilitet vil det i uoverskuelig framtid være slik at en del mennesker med store behov ”havner” her av ulike grunner. Både storbydynamikken og det faktum at Norge er et velstandssamfunn, tilsier dette. En slik erkjennelse er et nødvendig utgangspunkt for å kunne møte mennesker på en god måte.

I dag er det nesten er umulig for mennesker fra Romania og Bulgaria å få tillatelse til ordinært lønnsarbeid i Norge. Man bør se på muligheten for ”alternativ sysselsetting” som kan erstatte eller redusere behovet for tigging. Dette må selvsagt gjøres på måter som ikke inviterer til sosial dumping. Oslo har gode erfaringer med fleksible sysselsettingstiltak (i regi av bl.a. Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen) for andre målgrupper som befinner seg på siden av det ordinære arbeidsmarkedet, for eksempel rusavhengige. Dette er tiltak som også bør tilbys denne gruppen.

Tidsskriftet =Oslo er her et godt eksempel, som gir mange muligheter til å skaffe seg inntekter gjennom eget arbeid.

Kommunene og Staten bør tilstrebe et sterkere, forpliktende, samarbeid mellom kommunen og enkelte ambassader, særlig Romanias. Ambassaden har et tydelig engasjement overfor de som tigger, men deres bistand overfor de samme menneskene har vist seg å være ganske begrenset.

Rumenske borgere har rett til europeisk helseforsikringskort, og dermed tilgang til norsk helsevesen. Problemer med ID-papirer, eller ingen penger til egenandeler, kan likevel skape problemer for deres reelle tilgang til helsetjenester. Man bør legge til rette for at slike hindringer kan overvinnes.

Det argumenteres mot tigging med at de som tigger er utsatt for menneskehandel. Ingen vet med sikkerhet i hvilken grad menneskehandel og tigging henger sammen, men man har sett eksempler på at det finnes innslag av menneskehandel i skjæringspunktet prostitusjon/tigging.
Kommunen og politiet i fellesskap må sikre raske reaksjoner overfor enkeltpersoner og grupper som begår kriminell aktivitet gjennom for eksempel bevisst utnyttelse av 3-måneders turistvisum.

Kommunen bør ta initiativ overfor staten med anmodning om et initiativ overfor de europeiske nasjoner for sterkere fokus på rom-folkets levekår og livssituasjon, med sikte på å finne løsninger på de utfordringer rom-folket møter, og representerer.


Kirkens Bymisjon skriver i sin høringsuttalelse, som handler om mer omfattende tigging enn i Stange.

”I våre møter med mennesker på gata i Oslo erfarer vi at terskelen for å tigge er høy på grunn av stigma og skam som er knyttet til tigging. Vår forståelse av tigging er et fenomen som oppstår på grunn av nød, ikke fordi det er en lettvint løsning.”

Alternativet til meldeplikt er derfor at vi ut fra en overordnet målsetting om at ingen skal se seg nødtvungen til å tigge på gata, snarlig bør etablere et tverrfaglig prosjekt/samarbeid mellom kommunale og statlige instanser for å gi disse grupper en bedre sosialfaglig oppfølging og praktisk bistand.


Mvh

Helle Tenningås
Varaordfører i Stange

RUNDTUR I BARNEHAGENE

Jeg har vært og skal avlsutte min rundtur i barnehagene i Stange kommune. Turen går den 18 mai til Holmund barnehage og 26 mai til Bamsebo.
Jeg ønsker meg mer kompetanse inn i barnehagene i form av mennesker. Dette er noe jeg kommer til å jobbe aktivt med å få til for de neste 4 årene i kommunestyret.!!

ARBEID

Nå er det på tide å gi kommunalt ansatte lønns- og arbeidsvilkår som fortjent. Adeccosaken og andre saker har vist at det haster å rydde opp i lønns- og arbeidsvilkårene for dem som driver velferdsstaten. I mange kommuner jobber omtrent halvparten av de ansatte i deltidsstillinger. Flere steder er det avslørt kommersielle bedrifter som tilbyr uverdige arbeidsvilkår til sine ansatte. Fellesskapets skattepenger går rett i lomma på rike aksjonærer, og ikke til omsorg til dem som trenger det mest.

Det er fullt mulig å skape kommuner der de ansatte har gode lønns- og arbeidsvilkår, og der velferden skapes uten krav om profitt. Det handler bare om politiske valg.

Slik vil SV gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsgiver som sikrer gode velferdstjenester:

Gi kommunalt ansatte som ønsker det tilbud om heltidsjobb
Redusere bruken av midlertidige stillinger og vikarer til et minimum
Gi kommunalt ansatte lønn som fortjent, blant annet gjennom forpliktende planer for likelønn
Si nei til privatisering av kommunale tjenester. Velferden skal utføres av det offentlige med ideelle aktører som supplement, ikke av kommersielle selskaper
Arbeide aktivt mot alle former for sosial dumping
Arbeide for økt åpenhet og dialog med de ansatte i kommunen, og for et nært og forpliktende samarbeid med fagbevegelsen
Arbeide for å styrke ansattes ytringsfrihet og styrke varslernes stilling, blant annet gjennom å vedta en varslerplakat
Samarbeide med fagbevegelsen om tiltak for å øke kompetansen og bidra til etterutdanning hos kommunalt ansatte
Arbeide for at all vikarbruk i kommunen gjennomgås, for å sikre at all bruk av vikarer og midlertidige ansatte er i tråd med lovverk og tariffavtaler
Arbeide for forsøk med sekstimerdagen
Arbeide for flere kvinner i ledende stillinger

http://www.h-a.no/Nyheter/Nyheter/tabid/72/Default.aspx?articleView=true&ModuleId=109103

Snaut hundre barn møtte lørdag opp for å gå på ski og skøyter på Tingvoldtorget i Stange. Temperaturen ble litt i kaldeste laget for de frammøtte, men de aller tøffeste holdt likevel ut.

Christian E. Bergheim

SKØYTER: Julie Tangen (7) lar seg overtale til å demonstrere god skøyteteknikk, selv om hun er litt redd for fotografen.ISHOCKEY: Emil Hammerstad, Ive Bergestad, Edvard Hammerstad, Sara Kampenhøi og Hedda Hansen Kampenhøi spiller ishockey - uten skøyter. Barna synes det blir litt i kaldeste laget å skifte tilbake til skøyter etter å ha vært innom rådhuset for å drikke kakao og høre eventyr.FOTO: Christian E. BErgheimGLAD I VINTER: Sadiq (4), Salma Aden (8), Salman (7) og mor Idil Dalmar liker å gå på ski.FOTO: Christian E. BErgheimFLERE GENERASJONER: Kristian (5) og Ola (3 1/2) koser seg sammen med besteforeldrene Sven Håvard (63) og Wenche Haugsrud (65).FRA ROMEDAL: Marte (2), Helene (5) og mor Anne Hørsand Flagstad gjør seg klare for skitur på torget.Del|STANGE: Det nyåpnete Tingvoldtorget lå lørdag badet i strålende vintersol. Men, de spinkle solstrålene klarte dessverre ikke å øke temperaturen nevneverdig. Da HA ankom litt etter klokken tolv hadde kvikksølvet falt til under 20 grader, og de fleste besøkende hadde allerede krøpet inn i kantina på rådhuset for å varme seg. Etter å ha drukket kakao og hørt Kari Kirkeby lese dikt, var det likevel på'n igjen for de tøffeste barna med de varmeste klærne.
- Vi har gått på ski og fått premie. Det var 63 barn på startstreken, sier Ive Bergestad (8) idet hun gyver lys på andre lekeperiode på torget.

Født med ski på beina

Idil Dalmar flyttet fra Somalia til Stange for 13 år siden. Siden den gang har hun fått tre barn, og alle er vokst opp med norsk vinter utenfor husveggene. Den lille familien hadde kledd seg etter forholdene, og lot seg ikke skremme av de tallrike minusgradene på torget.
- Dette er ikke noe problem. Vi er vant til snø og kulde, smiler moren Idil.
- Det er morsomt å gå på ski. Også er det ikke så vanskelig når man har gjort det hele livet, sier sønnen Salman (7) og spenner på seg skiene.
Sammen med søsknene begir han seg ut på en ny runde på Tingvoldtorget. Så lenge det er godt humør ser det ikke ut til at været spiller noen stor rolle.

Vinterdag i Stange

http://www.h-a.no/Nyheter/Nyheter/tabid/72/Default.aspx?articleView=true&ModuleId=109103